Omsider i mål

I siste del av byggeprosessen hardnet det hele seg til, og det ble lite tid til å oppdatere bloggen. Vi får derfor ta en oppsummering.

De første bildene er tatt 29. november da jeg var oppe for å behandle panelen i det badet som har panelte vegger. På dette tidspunktet var kjøkkenet kommet opp. Kjøkkenet skulle egentlig monteres 13.-14. november, men på det tidspunktet var kjøkkenets vegger og gulv ikke engang påbegynt, så kjøkkenmonteringen ble utsatt til 24. november. Som bildet viser, ble kjøkkenet montert i snekkerverkstedet...

1. desember var jeg oppe igjen. Denne gangen for å ta i mot badekaret som jeg hadde avtalt med Tollpost Globe at de skulle komme med denne dagen. Det viste seg - utpå dagen - at Tollpost Globe ikke kjører i området på mandager, men etter at stemmen var gjort 2-3 hakk skarpere, fant de en bil, likevel... Denne dagen behandlet jeg panelen i vaskerommet. Murer Stein gjorde seg ferdig med oppmuring av peisen - bare kledning med skifermurplater gjenstod. Rørlegger startet sine arbeider - og var så uheldig å knuse en glassvegg i et av dusjkabinettene. Herdet glass som knuser produserer maaaaange små glassbiter...

7. desember var både Line og jeg på plass igjen. Snekkerne hadde klaget over at de fortsatt vasset i glass etter rørleggerens uhell. To timer brukte vi på å rydde glass. For øvrig var vi litt bekymret over rørleggerens arbeider - mye av det han hadde gjort var skakt og rart. Vi kjente at vi begynte å bli slitne av det hele.

13. desember: Peisen er ferdig kledd og innvendig begynner hytta virkelig å ta form. Egentlig er det to dager til overtakelse, men vi har avtalt med Tinde å utsette overtakelsen til onsdag 17. desember. Dels fordi vår datter har juleforestilling på skolen den 15., og dels fordi vi ser at snekkerne ligger litt "bakpå". Best for alle å utsette overtakelsen i to dager, tenkte vi, og det var ikke "nei" i Tindes munn. Denne dagen testet vi peisen. Joda, det var trekk i den. Dessuten tilbød snekker oss adgang til å behandle panelen i et soverom, så da gjorde vi det - greit med alt som er unnagjort. Men: Vi reiste hjem med en bekymring: Vi hadde ikke tro på at hytta ville stå klar til onsdag 17.

17. desember: Vi reiste opp med for å overta hytta. Leid, stor tilhenger var full av hvitevarer, og Posten var underveis med et større lass møbler. Mandag 15. hadde jeg ringt byggeleder og advart ham om at jeg ikke trodde snekker ville bli ferdig til overtakelsen. Byggeleder kastet inn et snekkerlag for å hjelpe, og vi trodde at nå skulle hytta bli vår. Som bildet viser: Her var det ikke klart for overtakelse, så vi nektet å ta over og sa at vi kommer tilbake fredag 19. - da bør hytta stå klar. Vi lastet hvitevarer inn i kjøkkenet (som var noenlunde klart) og møbler inn i et par soverom som også var klare, og dro hjem igjen. Posten kjørte seg for øvrig fast to ganger, men det er jo en kuriøsitet...

Fredag 19. var vi tilbake igjen med nye håp og enda en henger med møbler. Og: Da var hytta klar. Hipp, hipp, hurra! Det ble en lang helg. Natt til lørdag holdt vi på til fire om morgenen. Natt til søndag ble kortere - vi skulle jo kjøre hjem søndag - og dessuten var hytta da blitt klar nok til at juletreet kunne pyntes. Det er fortsatt en god del å gjøre før vi er helt på plass, men det er da mer enn godt nok til at vi kan bo der. Stua er stort sett ferdig innreddet, og vi er mektig stolte og fornøyde: Dette synes vi ble bra. 

Så ble vår innledende undring om hvorvidt vi kunne komme i hus til jul bekreftet. Her blir det jul!

Fremdrift for flis

Så er det blitt fart i sakene. Med tre dagers innsats i forrige uke fikk snekkerne klart gulvene i to rom. I tillegg gjorde de klar badene, vindfanget og vaskerommet for flislegging.

Flislegger Andre har også vært aktiv hele uken og flislagt gulvene i ett bad, vindfanget og vaskerommet. Det andre badet har fått fliser på veggene. I tillegg har murer Stein kommet i gang med peisen. Han rakk også å sette opp - og ta ned igjen - en brannmur vi ikke skulle ha. På grunn av en misforståelse fikk han seg noen ekstra timers innsats i hytta. Heldigvis snakket jeg med ham i telefonen i tide til å få stoppet ham mens mørtelen var våt og før han tok hull i pipa på feil sted. Puh...

Kjøkkeninnredningen fra Norema kom også i uken som var. Den skulle komme torsdag eller fredag, og jeg hadde avtalt med Norema at jeg skulle få minst 3-4 timers varsel så jeg kunne komme meg til hytta. Likevel kom innredningen onsdag - med én times varsel. Da var jeg i Stavanger... Og ettersom Noremas sjåfør dessverre ikke hadde tatt med bærearmene (han hadde på seg penarmene som bare kan brukes til kjøring), ble det litt av et leven og mange telefonsamtaler før snekker tok affære og bar kjøkkenet inn for Norema. Takk til snekker og fysj-og-fy til Noremas planlegging og sjåfør! (Takk også til min kunde i Stavanger som var tålmodig mens jeg fløy ut av og inn i møtene med en kimende telefon.)

I løpet av denne uka (uke 47) skal flislegger og murer bli ferdige. Snekkerne skal gjøre klar kjøkkenet for montering av kjøkkeninnredningen, for Noremas montører kommer mandag 24. november.

Det er snaut fire uker til overtakelse. Tinde og snekker fastholder: Dette blir ferdig i tide. Vi krysser fingrene og holder pusten, men må innrømme at mye skjedde på få dager i uke 46.

Taktomslag

2. november dro vi opp med baderomsflisene. 700 kg fliser og 220 kg henger var mye for Audi'n og meg, men det gikk fint. Firehjulsdrift er fantastisk: Til tross for snødekte veier fra Rv 3 og opp til hytta, var det ikke noe problem å dra lasset opp. Ikke en gang da vi måtte stoppe i en bratt helling på grunn av at en familie på Snow Racere kom nedover, syntes Audi'n og jeg at det var noen stor sak å dra i gang igjen. Det hadde ikke Ford'en greid!

10. november dro jeg opp igjen - denne gangen uten last og mest for å ta en prat med snekkerne som omsider er på plass igjen. I hytta var også flislegger i gang og peismuringen starter senere denne uken. Til tross for bange anelser fra vår side, fastslår snekker med skråsikkerhet at "å bli ferdig til 15. desember er ikke noe problem". Vi krysser fingrene og håper det beste. Senere denne uken kommer kjøkkenet - det skal monteres 24. november. Nå blir det nok fart på sakene!

Helt rundt

Med et strøk hvit dekkbeis på vindbordene i fronten på hytta søndag 19. oktober, kunne vi omsider si at hele hytta (det som vi kunne komme til å beise) hadde fått ett strøk. Det som gjenstår er rundt de vinduene som skal utvides, og der har vi allerede beiset en del av bordene før de settes opp. Nå er det bare å glede seg til strøk nummer 2 til våren... :-)

Da vi kom opp, sto et av vinduene på snekkernes campingvogn på vidt gap. Snekker fortalte over telefon at de ikke har vært oppom, så da har det nok vært ubudne gjester i vogna. Bra vi har bestilt alarm!

Nok en beiselørdag

Lørdag 11. oktober bar det til Digeråsen igjen for enda litt beising. De vindbordene som ikke fikk grunning for to uker siden, fikk det, og de vindbordene som allerede var grunnet, fikk første strøk hvit oljedekkbeis. Med det ble vestveggen første vegg som har fått et strøk over det hele. 

Som bildet viser var snøen forsvunnet. Det var 10 grader og sol og slett ikke så verst å sitte i solveggen på terrassen i lunsjpausen. Utover ettermiddagen blåste det dog opp, og det var ikke fritt for at språkbruken ble både fri og uegnet for barneører ettersom det ble vanskeligere å være på og håndtere stiger samt vrient å unngå hvitprikket, brun panel... Etter noen timer var jobben dog gjort, og jeg kunne vende nesen hjemover.

Det første snøfallet

I håp om oppholdsvær og mulighet for å beise de nederste vindbordene (som skal bli hvite), dro vi lørdag 4. oktober til Digeråsen igjen. Vi måtte også vurdere plassering av downlights i kjøkkenet, så turen var nødvendig selv om siste værmelding før avreise levnet lite håp om vær egnet til beising.

Heldigvis hadde vi studert værmeldingen også fredag, og det resulterte i omlegging til vinterdekk på bilen som skulle frakte oss opp. 

Det var lurt. På Digeråsen lå det 10-15 cm ny, kram snø. Veien opp var slapsete og fæl, og siden antispinnsystemet jobbet en del, får vi vel anta at også firehjulsdriften bidro - men det merket vi jo ikke noe til; firehjulsdrift er perfekt for bratte, snøkledte bakker!

Til tross for at snøværet ga seg mens vi var i hytta, var vindbordene våte og delvis kledd med snø, så beisen fikk være i spannene denne dagen. Vi håper på litt opphold og tørt vær i nær fremtid, så vi får gjort oss ferdig.

4. oktober, og første snøfall - det blir nok muligheter for skiaktiviteter på Digeråsen!

... og fortsetter ...

For tredje helg på rad ble det beiset, og nå nærmer vi oss endelig slutten. Vi har beiset alt vi kan beise av det som skal være brunt. Rundt de vindusåpningene som skal utvides kan vi ikke beise før snekker Einar er ferdig, så det får bare vente. Men det øvrige brune er nå klart. De fleste av de vindbordene som skal være hvite har også fått et strøk grunning, men her måtte vi til slutt gi oss ettersom vi gikk tom for grunning. (Søren, også!) 

Fredag etter avsluttet beising gjennomførte vi tidenes første grilling ved hytta. Riktignok bare en engangsgrill og noen pølser, men pølsene smakte godt og følelsen av å grille ved egen hytte var noe for seg selv.

Søndag var vinden i friskeste laget, så etter at grunningboksen var tom, avsluttet vi helgen med å gå en tur til toppen av Digeråsen. Der oppdaget vi et turterreng og en utsikt som var langt bedre enn vi hadde ventet. Vi så langt østover mot Trysil og også langt nordover. Hva vi så er vi usikre på, men lurer på om det kan være østre deler av Rondane. Vi må skaffe oss skikkelige kart!

Det er ventet regn og sludd(!) i tiden som kommer, men vi håper på tørrvær de nærmeste par helgene så vi får avsluttet beisingen.

Beisingen fortsetter...

Også sist helg (19.-21. september) ble det beising i Digeråsen - det gjelder jo å få det gjort mens det er oppholdsvær og før snøen kommer. Mens andre ivrige atleter løp Birkebeinerløpet, beiset vi. Jeg vet ikke hvem som hadde det verst... :-)

Men om vi ikke fikk løpt, fikk vi unnagjort ganske mye. Fronten er nå stort sett ferdigbeiset. Også undersiden av takutstikk over terrassen på baksiden av hytta fikk en omgang. For øvrig er nesten hele baksiden ubeiset, og det er en del undersider av takutstikk som skal ha sitt. For ikke å snakke om at de nederste vindbordene skal ha litt hvitt på seg. Det er fortsatt litt å gjøre...

Vi satser derfor på nok en helg med beising. Det bør bli den siste hele helgen. Deretter vil det gjenstå småtteri som vil kunne tas med dagsturer, tror vi. Det skal bli deilig å få det overstått, men Norlandia Østerdalen hotell vil få redusert omsetning; der er vi jo for stamkunder å regne nå!

Blir'n ikke fin?

Beisingen er i gang

Til tross for at snekkerne Einar og Wenche fortsatt holdt på utvendig, ryddet de velvilligst plass til oss slik at vi kunne komme i gang med beisingen. Med start fredag 12. september holdt vi det gående helgen i gjennom, brukte 30 l beis og beiset nesten halvparten av hytta - det blir MINST en helg til med beising (og i hvert fall 30 l mer beis) før vi ser enden på det. Birkebeinerløpet må nok klare seg uten oss i år...

Valget falt på Tyrilin tjærebeis. Den er nokså tjuktflytende når været ikke er det varmeste (men den renner og drypper likevel...!?!?) og den rue panelen suger beis som svamp, så noen lett jobb var det ikke, men resultatet blir supert.

Veggene på plass

Fredag 29. august - på vei til overnatting på Rena foran årets Birkebeinerritt lørdag den 30. - stakk vi oppom tomta for å se på fremdriften.

Snekkerne - Einar og Wenche - var i full sving da vi kom. Ytterveggene er oppe og likeså de fleste takstolene. Takåsene, som er blitt byttet ettersom de første hadde mye blåved, lå på plass, og Einars plan var å gjøre stuetaket tett i løpet av helgen (meteorologene har lovet tørt vær til og med mandag). De fleste vinduene var også på plass, men ikke alle: Noen av veggelementene hadde feil størrelse på vindusåpningene, så Einar må utvide til sammen 4 vindushull. Ingen stor sak, sier han, vinduene som er levert er korrekte, så det er bare en dags arbeid. Deretter skal hytta være ferdig utvendig i løpet av uka.

Deretter skal de andre fagene i gang - rørlegger, elektriker og ikke minst murer. Og dessuten kan vi beise hele hytta utvendig når det måtte passe oss, sa Einar og Venke. Så helgen om to uker håper vi på godvær så vi får beiset hytta - eller i alle fall mye av den.

Det var en stor opplevelse å se hytta. Den blir så flott! Plasseringen på tomta er også svært vellykket - takk til graver Knut som anbefalte oss å flytte hytta 4 m sørover. Uten den flyttingen hadde vi fått en veldig trang gårdsplass og alt for mye tomt på motsatt side av hytta.

For å si det som vi sa i bilen på vei ned til Rena etter en lang og koselig prat med Einar og Venke: JUUUUUUUUHUUUUUUUUU!

Vedsjau

Ei langøkt med kløyver og kappsag,
med regn en ganske lang lørdag,
han sjauet og dro
og kappet og slo,
så nå kan vi fyre i langdrag.

Og: Den 12. august meldte byggeleder om at snekkerne er i gang! :-)

En såle til begjær

21. juni inspiserte barna og jeg den ferdig støpte såla. (Mor og en sykkel hadde vi tidligere på dagen satt av i Lillehammer - hvorfra hun skulle sykle sammen med andre Styrkeprøvere.) Glatt som ei barnerumpe var såla, og det ser ut til at rørene stikker opp på rett plass. Stein og Ivar (rørlegger) har tydeligvis gjort det de skal.

Noe materialer var ankommet og lå pent stablet ved siden av såla. Byggestrømskassa var på plass og det er vann i vannrøret inn i hytta. Knut hadde gjort seg ferdig med sine arbeider - planert bærelag på gårsplassen, jord og bark i skråninger og over rørtraseen for vann og kloakk.

Her ligger alt til rette for hyttebygging!

Det som mangler nå er snekker. "Vår" snekker er sykmeldt med ryggproblemer, og byggingen har i dag (2. juli) ennå ikke tatt til - planlagt start var mandag 23. juni. Vi håper på rask tilfriskning eller eventuelt et annet snekkerlag.

Ringmuren på plass

Lørdag 31. mai var det tid for første inspeksjon av noe mer enn et hull. Knut var ferdig med mesteparten av grunnarbeidene, og Stein hadde satt opp og støpt ringmuren. Et par kontrollmål antydet at Stein kan jobben sin.

Det var også helt klart at Knuts anbefaling om å flytte hytta noen meter sørover, var et godt råd. Gårdsplassen foran hytta ville blitt trang uten denne manøveren. I løpet av uka skal rørlegger legge bunnledningene og rett over helgen blir såla støpt. Da er det klart for Tindes tømrer.

Utsikten fra hytta blir veldig bra. Den litt pjuskete grana midt i bildet (og midt i utsikten) må ned, stakkar, men for øvrig blir det nok ikke behov for så mye frisering.

Et digert hull

De siste to ukene har det gode, varme været fått fart på snøsmeltingen. Fra 1,5 m snø fredag 25. april, var snødybden redusert til nærmest ingenting fredag 9. mai. Sånn skal det være!

Knut er godt i gang med gravingen. En drøy uke til, så er det klart for at Tove og Stein fra Rena Hyttservice kan sette i gang med ringmur og såle. Materialene er bestilt, så tidplanen ser ut til å holde.

Én ting ble dog klart etter at gravingen tok til: Hytta må lenger sørover på tomta enn vi hadde trodd. Etter befaring ble konklusjonen: 4 m sørover og 2 m østover. Endringsmelding og nye nabovarsler må til, men i følge Tinde er dette formaliteter, så vi sover fortsatt godt om natten.

Dette er spennende!

Så er vi i gang...

Fredag 25. april markerte starten på det vi mistenker blir en slitsom, men forhåpentligvis morsom, prosess som starter med snøfylt og skogkledt tomt og som ender med drømmehytta. Min far og jeg dro av gårde tidlig om morgenen, med bilen lastet til randen med motorsager, øks, verneutstyr og rikelig med drikke og mat. Hytta skulle stikkes ut og trær skulle felles.

På tomta var det, som vi ventet/fryktet, rikelig med snø. 1,5 meter, for å være nøyaktig. Det skulle vise seg ikke å være noen fordel for dagens aktiviteter...

Carl-Inge og Dag Atle fra MjøsPlan møtte oss ved tomta. De hadde med seg måleutstyr og fant frem til de punktene på tomta der hyttas hjørner skal komme. Punktene ble merket med staur - etter at vi først gravde oss halvannen meter ned gjennom snøen for å finne fast grunn. Noen av staurene er så vidt synlige over snøen i bildet.



Deretter satte vi i gang med trehugst. Det var ikke mange trærne som skulle tas - 10-12 kanskje - men for kontorrotter som oss, skulle det vise seg å være en drøy oppgave. I løpet av 5-6 timer fikk vi dog ned de trærne som var nødvendig og kvistet, kappet og stablet stokkene for senere kapping og kløyving. Det blir nok ved til et par sesonger, tenker jeg. Bildet viser én av tre stabler med fremtidig ved...


Knut Nergård, som skal utføre grunnarbeidene, møtte oss også ved tomta. Med sine digre maskiner har Knut et mer avslappet forhold til store snømengder enn jeg som normalt flytter denslags med håndkraft. Mandag 28. april "flyttet" Knut litt på det verste av snøen for å fremskynde smeltingen, og i uke 19 starter gravingen.

Vi er i gang!

Valget er tatt!

Etter mange, lange timer over plantegninger og budsjetter falt valget på den aller fineste hytta - fra Tinde Bygg AS. Kontrakten ble signert i kafeen på Norlandia Østerdalen Hotell fredag 1. februar. En opplagt Ivar fra Tinde og minst like opplagte og entusiastiske hyttekjøpere feiret det hele med en kopp kaffe.

Dagen startet oppe ved tomta. Målet var å stikke ut hyttehjørnene. Tove fra Rena Hytteservice og Knut med de store maskinene møtte oss også ved tomta. Med rekordartede snømengder og brøytekanter som ikke uten videre lot seg forsere, måtte vi nøye oss med å tenke oss til en plassering. At hytta skulle vende mot sør, var dog alle enige om.

Planen er å starte grunnarbeidene 1. mai og ha ferdig hytte 15. november. Det blir et spennende år med mange små og store avgjørelser og mange turer til Digeråsen. Vi gleder oss!